På den tiden Lillestrøm ble til var den vanligste skoleordningen i Norge omgangsskoler, der ungene møttes hjemme hos den eller de i bygda som hadde mest plass.
Dette ble selvfølgelig en umulig ordning for et sted i så rask vekst som Lillestrøm. I første omgang ble utgiftene til en folkeskole lagt på eierne av brukene, og Bruksskolen ble etablert på tomten der Telenor ligger i dag, på hjørnet av Storgata og Kirkegata.
Men i Lillestrøms første tid var det slett ingen garanti for arbeiderne ved brukene at arbeidet varte hele året. Dessuten hadde stedet blitt et knutepunkt for jernbanen, det hadde kommet kjøpmenn og håndverkere, bakere og andre som ikke hadde direkte tilknytning til brukene. Loven krevde skoleplass til alle, og brukseierne syntes ikke at de skulle forpliktes til sørge for alle barna. Kommunens tilskudd til Bruksskolen var i smaleste laget, og det ble nødvendig å bygge enda en skole.
Kirkegaten Skole ble resultatet, på tomta ved siden av Dr. Bjurstedts hus. Den sto ferdig i 1887.
På gamle fotografier kan vi se det nesten to meter høye gjerdet Bjurstedt fikk bygget for å holde ungene ute fra sin fine hage. Bygningen hadde funksjon som folkeskole helt til Volla skole sto ferdig i 1922. Også senere, for eksempel under andre verdenskrig, har det vært folkeskole her.
I Skolen har det senere vært realskole, posthus, legevakt og kontorer for politiet. I en lang periode hadde flere av de politiske partiene i Skedsmo kontorer her. Ikke få nålevende lillestrømlinger har vært innom disse lokalene i en eller annen skolesammenheng.I dag leier Kulturpuben Gamle Lillestrøm hele første etasje. De to øverste etasjene huser flere kunstnere og deres atelierer, samt Skedsmo viseklubb og Human-Etisk forbund Nedre Romerike.